Refleksjon: Derfor sensureres sannheten

Oppdatert: 20. okt.



av: Guri Haram Folkestyret publiserer enkelte gjesteartikler vi ser som relevante i forhold til vårt formål. Innholdet gjenspeiler artikkelforfatterens egne meninger.


«Kunnskap er makt», sa Francis Bacon. I dag utspilles en maktkamp for åpen scene. Ser du den?

Aldri har vel eventyret «Keiserens nye klær» vært mer høyaktuelt. Flere i folkemengden våkner og ser det samme som den lille gutten. Men veien fram dit er preget av mange kamper – både med egen og andres persepsjon.

Ingen liker å bli lurt.


Kunnskap som maktfaktor

Kunnskap er den største maktfaktoren i et informasjonssamfunn.

Det vanlige synet på makt, i hvert fall i Vesten, er opptatthet av maktens kvantitet - som antall penger i banken.

Da oversees kanskje viktigste faktor: maktens kvalitet.

I flere år har mediedekningen vært av lavkvalitet; lettbeinte saker uten dybde og sammenheng, sterkt personfokuserte artikler, der bilder og tekst allerede har lagt opp til hva du skal tenke og føle.

Men med koronaen ble det tydelig for mange at bred faglig debatt uteble på viktige tema.

Et historisk maktskifte

Makt er nedfelt i hersketeknikker; vold, hierarki, talemåte, lover, budsjetter, byråkrati, organisasjonsutvikling med mer. Som minimum får «makt» noe til å skje. Demokratiet er den mest omfattende instituering av moderne samfunns maktforhold. Ujevn ressursfordeling medfører ujevnheter i befolkningen. Samtidig blir et samfunn uten maktforskjeller vilkårlig. Makt er derfor en forutsetning for fornuftig organisering - om den følges av ansvarsfull kunnskap. Vi lever midt i et historisk maktskifte, digitalisering. Ingen kunne forestilt seg graden kraft og rikdom nå har blitt kunnskapsavhengig. Kanskje bortsett fra futuristene Alvin og Heidi Toffler. Boken «Maktskifte» om overgangen fra et industrisamfunn til et digitalt samfunn utga de for godt og vel 30 år siden. Ifølge forfatterparet har vi tre hovedtyper maktfaktorer:

  • Lavkvalitetsmakt: vold (fysisk kraft)

  • Mellomkvalitetsmakt: rikdom

  • Høykvalitetsmakt: kunnskap


Kvalitetene følger en historisk samfunnsutvikling; fra bondesamfunnet, over til industrisamfunnet og kunnskapssamfunnet. Alle maktfaktorene har i varierende grad vært med i de ulike epokene.

Før var makt håndgripelig, først som vold, deretter rikdom. Men i dag forskyves makten til noe nytt, og litt mer komplekst.

Kunnskap er i dag maktens hovedkilde, og kan faktisk erstatte både vold og rikdom.

Av samfunnets tre grunnfaktorer for kontroll, er kunnskap mest allsidig.

I nåtidens maktskifte er blandingsforholdet mellom de tre maktfaktorene det som definerer makten i samfunnet. Som solgudinnens eldgamle sverd, juvel og speil, er nå makttriangelet komplett.

Effektiv ressursbruk

Men hvorfor er kunnskap så kraftfullt?

Før industrialderen med fabrikker, var bøndene selvforsynte. Men så ble folk totalavhengige av pengesystemet. Det forandret alle maktforhold.

Volden ble sentralisert og nedfelt i lovverket. For samfunnseliten muliggjorde forandringene å bruke rikdom framfor direkte tvang. Dette er maktens sanne meningsinnhold. I alle industriland er privat vold erstattet med statsvold.

Men vold er lavkvalitetsmakt sammenliknet med de to andre maktkildene. Kort fortalt kan en pistol ikke avfyres mot to mål samtidig, mens penger kan benyttes både til straff og belønning. Rikdom er mellomkvalitetsmakt. Mens kunnskap går alle veier, i tillegg til å skape mer i prosessen. Kunnskap er uendelig, infinitt. Kunnskap kan forme en fiende til alliert, uten å bruke rikdom eller vold. Høykvalitetsmakt handler om effektiv måloppnåelse, ved bruk av færrest mulig ressurser.

Maksimal makt ligger hos den som alternerer mellom å true med straff (vold), belønning (rikdom) og driver etterretning (kunnskap). I en maktkonflikt hjelper det derfor å finne ut hvem og hvilke maktredskaper som er involvert.

Inntil nylig var militærstyrke en forlengelse av knyttneven. Men i dag baseres den nesten fullstendig på bearbeidet kunnskap, i alt fra våpen og overvåkingsteknologi.

Kunnskap tar mange former; i formidling, men også som innebygd intelligens som vi ser i robotiseringen av samfunnet.

I et informasjonssamfunn blir ikke krig nødvendigvis synlig som den tradisjonelt har vært. Takket være blandingsforholdet med kunnskap, er blant annet volden sammensmeltet i språk og omformet til noe nytt - infotaktikker. Språket skremmer og sverter.


Maksimal makt er å alternere mellom de tre maktredskapene.

Blir rikdom digitalisert, kan den overføres eller fjernes ved et tastetrykk. Det siste så vi eksempel på da Canadas statsminister frøs bankkontoene til støttespillerne av lastebilsjåførenes nasjonale protest mot myndighetene (som for øvrig ble lite omtalt i hovedstrømsmediene). Dette var en forsmak på hva vi har i vente dersom penger blir heldigitale. Da blir de uendelige representasjoner, speilbilder av symboler, og kan potensielt «forsvinne» eller endres i verdi i systemene eid av verdens mektigste.


Musikkprodusenten Ye, mest kjent som Kanye West ble nettopp utestengt fra banken sin JP Morgan Chase bank etter et intervju med Fox News der han blant annet kom med avslørende uttalelser om Obama. Mens PayPal mistet et stort antall kunder da de proklamerte at de ville kunne sanksjonere brukere som uttalte såkalt «feilinformasjon».

Ofte vil demokratiet korrigere og stoppe makt som prøver å erverve mer makt. Både vold og maktbruk gjennom rikdom kan forhindres da de to maktkildene er endelige, finitte.

Men når kunnskap introduseres kan bildet endres. Men kunnskap behøver ansvar. Kunnskap er i utgangspunktet demokratisk siden den eies av fattig og rik. Dette gjør den til en konstant trussel for mektige som forsøker å kontrollere kvaliteten på sin områdekunnskap, men også den største muligheten til å digitalisere mennesket.

Overgangen til et utvidet medievalg er nettopp demokratisk, men det hjelper lite når samtlige globale medier forskyver makten – der det koster å trosse verdensopinionen. Det digitale rom har nemlig ingen geografiske grenser. På individnivå etterlater vi daglig private data. Et eksempel er når vi og barna registrerer ansiktstrekkene i FaceID for å forenkle tilgang til telefon og iPad. I BigData-skyen kan da teoretisk sett, og avhengig av avtaler mellom selskaper og Staten, dataene sammenstilles med for eksempel opplysninger om kamerapasseringer, myndighetsinformasjon som bilskilt, vaksinestatus, og bankkortet ditt. Handlelistene er allerede underlagt kontroll.

Den sentrale kampen står ikke mellom venstre og høyre, men mellom mennesket, natur og på den andre siden høyteknologi. Her foregår også en sammensmeltning mange ikke er klar over rekkevidden av.

Poenget er at individet står i fare for å miste sin frihet. Og hva er vi som mennesker da?

Hvordan og om dataene benyttes kommer an på hvem som styrer landet og de digitale systemene. Selv om du stoler på dagens ledelse, kan et land også endre styreform fra demokrati til eksempelvis et totalitært samfunn der datahistorikken forfølger oss. Eller et mer sci-fi skrekkscenario der robotene (A.I.) overvinner menneskeheten samtidig med å ha totalkontroll over våre digitale liv. Ifølge Tesla-gründer Elon Musk går denne utviklingen rivende fort.

Digitaliseringen samler kunnskapens høykvalitetsmakt på svært få hender, over et globalt nedslagsfelt.

Vår egen informasjonsdeling kan innhente oss.

Framtidsforskerne skulle bare visst hva slags maktkamp vi har fått. At den skulle stå mellom så få mot så mange. Folkets frihet har aldri stått under en større trussel – når vi nå kjemper mot et komplett makttriangel.






1 124 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle