Folket stiller til valg - Bli med!

Velkommen til FOLKESTYRET, et verktøy for at du og hele resten av folket i Norge skal kunne delta direkte i demokratiet. Tiden for partipolitikk bør nå avsluttes. Tilliten til yrkespolitikere og de politiske partiene har falt som en stein og teknologien for direkte deltakelse er overmoden. Alt tilsier at summen av innbyggerne har mer kunnskap og løsninger enn en håndfull politikere, byråkrater og eksperter. Det som gjenstår nå er å enes om en felles forståelse om hva et ekte folkestyre er (10 enkle prinsipper) og mobilisere nok engasjerte folk i hele landet til å gjøre løftet som skal til for å slippe folket inn på Stortinget. Alt avhenger av dere! Vi stiller med verktøy og metoder. Dere stiller med listekandidater, koordinatorer og frivillige til å samle inn underskrifter. (NB. FOLKESTYRET drives inntil videre av frivillighet og kan derfor ikke håndtere store mengder henvendelser og oppfølging. Det vi bidrar med av verktøy og metoder vil presenteres her på siden.)

NB. Siden er i utvikling og mer utfyllende informasjon vil komme underveis.

Vi trenger 169 helter som vil være "folkets listekandidater" over hele landet! Er det deg?

Dette kan være den viktigste dugnaden å være med på akkurat nå - for å stoppe sentraliseringen av makt som skjer i raskt tempo! La oss få til et folkeløft og bytte ut partipolitikerne på Stortinget med ekte folkerepresentanter!
Kanskje kan du se for deg å være en av toppkandidatene for å bli folkerepresentant på Stortinget? Eller kanskje rollen som "listefyll" er mer for deg slik at du heller kan være en støtte til toppkandidatene? Kjenner du noen som ville vært perfekt for disse rollene? Da kan du nominere de!
Vi trenger følgende antall i de ulike valgdistriktene:
(Valgdistriktene er fremdeles 19 selv om vi nå kun har 15 fylker)

Østfold - 299 447 innbyggere - 9 mandater
Akershus - 675 240 innbyggere - 19 mandater
Oslo - 693 494 innbyggere - 20 mandater
Hedmark - 197 920 innbyggere - 7 mandater
Oppland - 173 465 innbyggere - 6 mandater
Buskerud - 266 478 innbyggere - 8 mandater
Vestfold - 246 041 innbyggere - 7 mandater
Telemark - 173 355 innbyggere - 6 mandater
Aust-Agder - 118 273 innbyggere - 4 mandater
Vest-Agder - 188 958 innbyggere - 6 mandater
Rogaland - 479 892 innbyggere - 14 mandater
Hordaland - 528 127 innbyggere - 16 mandater
Sogn og Fjordane - 108 404 innbyggere - 4 mandater
Møre og Romsdal - 265 238 innbyggere - 8 mandater
Sør-Trøndelag - 334 514 innbyggere - 10 mandater
Nord-Trøndelag - 134 188 innbyggere - 5 mandater
Nordland - 241 235 innbyggere - 9 mandater
Troms - 167 839 innbyggere - 6 mandater
Finnmark - 75 472 innbyggere - 5 mandater

Hver av listekandidatene må skrive under på en erklæring at de vil jobbe for de 10 prinsippene og folkets vilje. Denne er under utarbeidelse.

Skal FOLKESTYRET få stille til valg?

Last ned skjema for å samle støtte-signaturer dersom du ønsker at FOLKESTYRET skal registrere seg i partiregistert. Det kreves 5000 signaturer på landsbasis. Skal vi få det til folkes? Da trenger vi din hjelp!

10 DEMOKRATISKE PRINSIPPER

1. Mennesket kan ikke eies av andre og er suveren i egen kropp og sinn.

REFLEKSJON (uavhengig og ikke uttømmende):

Prinsippet om at mennesket ikke kan eies av andre og er suveren i egen kropp og sinn er fundamentalt for forståelsen av individuelle rettigheter og frihet. Dette prinsippet understreker viktigheten av personlig autonomi og integritet, som er essensielle verdier i ethvert samfunn som aspirerer til å være et ekte demokrati.

I et ekte demokrati er makten i hendene på folket, enten direkte eller gjennom valgte representanter. For at dette skal fungere i praksis, må hvert individ ha friheten til å tenke, uttrykke seg, og handle uavhengig, så lenge de ikke skader andre. Det innebærer at individets suverenitet over egen kropp og sinn ikke bare er en personlig rettighet, men også en forutsetning for demokratiet selv.

Suverenitet over egen kropp innebærer retten til å ta beslutninger angående ens egen helse, seksualitet, og reproduksjon uten inngripen fra staten eller andre aktører. Suverenitet over eget sinn innebærer friheten til å tenke, tro, og uttrykke sine meninger. Disse rettighetene er grunnleggende for å sikre at alle borgere kan delta fullt ut i samfunnslivet og i demokratiske prosesser.

Det er imidlertid viktig å anerkjenne at dette prinsippet også stiller krav til samfunnet. For at individets suverenitet skal være meningsfull, må samfunnet tilrettelegge for like muligheter til utdanning, informasjon og deltakelse i det offentlige liv. Uten tilgang til kunnskap og en plattform for å uttrykke sine meninger, kan ikke individer utøve sin suverenitet fullt ut.

Dessuten kan prinsippet om suverenitet over egen kropp og sinn komme i konflikt med andre hensyn, som folkehelse, sikkerhet, eller behovet for å beskytte andre individers rettigheter. Ekte demokrati krever en balanse mellom individets frihet og samfunnets interesser, der grensene for denne friheten nøye må overveies og justeres gjennom åpen og inkluderende dialog.

Refleksjon rundt prinsippet om at mennesket ikke kan eies av andre og er suveren i egen kropp og sinn viser derfor til kompleksiteten i å opprettholde og fremme individuelle rettigheter i et demokratisk samfunn. Det krever kontinuerlig innsats for å beskytte disse rettighetene, samtidig som det sikres at demokratiet fungerer på en måte som tjener hele befolkningen rettferdig og effektivt.

2. Mennesket har eiendomsrett og forvalter fellesskapet sammen.

REFLEKSJON (uavhengig og ikke uttømmende):

I et desentralisert demokrati og folkestyre tar prinsippet om at mennesket har eiendomsrett og forvalter fellesskapet sammen en særlig interessant og dynamisk form. Desentralisering betyr at beslutningsmakt, ressurser og ansvar forvaltes på lavest mulige nivå, nærmest de som påvirkes av disse beslutningene. Dette rammeverket for demokrati fremmer en mer direkte involvering av borgere i styringen og forvaltningen av fellesskapets ressurser, og gir en unik mulighet til å utforske balansen mellom individuell frihet og kollektivt ansvar.

### Individuell eiendomsrett i et desentralisert demokrati

I et desentralisert demokrati blir eiendomsretten et viktig fundament for å styrke individets autonomi og økonomiske initiativ. Ved å sikre borgernes rett til å eie, bruke og disponere over egne ressurser, oppmuntres individuell frihet og økonomisk selvstendighet. Dette kan stimulere til økonomisk aktivitet og innovasjon på lokalt nivå, noe som er essensielt for små samfunn hvor lokale forhold og behov kan variere betydelig fra et område til et annet.

### Forvaltning av fellesskapet i et desentralisert rammeverk

Forvaltningen av fellesskapet tar en ny dimensjon i et desentralisert demokrati. Med beslutningsmakt spredt ut til lokalsamfunnene blir det lettere å tilpasse forvaltningen av felles ressurser til lokale behov og forhold. Lokalbefolkningen får større mulighet til å påvirke hvordan naturlige ressurser, offentlig infrastruktur og sosiale tjenester forvaltes. Dette kan føre til mer effektiv og målrettet bruk av fellesskapets ressurser, ettersom de som tar beslutningene har direkte kjennskap til og interesse av utfallene.

### Balansen mellom individ og fellesskap

Desentralisering stiller imidlertid også krav til individets ansvar overfor fellesskapet. Når borgere gis større frihet og kontroll over egne ressurser og lokal forvaltning, følger det også en forventning om et økt ansvar for å bidra positivt til fellesskapet. Dette kan omfatte alt fra miljøvern og ivaretakelse av naturressurser til sosial velferd og fellesskapsbygging. I et desentralisert demokrati er det derfor essensielt at borgere ikke bare ser på sine egne interesser, men også aktivt engasjerer seg i å fremme fellesskapets velstand.

### Utfordringer og muligheter

Implementering av dette prinsippet i et desentralisert demokrati er ikke uten utfordringer. Det krever robuste systemer for lokalt selvstyre, effektiv kommunikasjon mellom ulike nivåer i styringen, og en sterk kultur for politisk engasjement og samfunnsdeltakelse. Videre kan spenninger oppstå når lokale beslutninger påvirker regionale eller nasjonale interesser, eller når det er uenighet om balansen mellom individuelle rettigheter og kollektive behov.

Likevel, ved å fremme en kultur hvor eiendomsrett og forvaltning av fellesskapet går hånd i hånd, kan desentraliserte demokratier tilby en vei mot mer ansvarlige, responsive og inkluderende samfunn. Dette krever en bevisst innsats for å bygge institusjoner og normer som støtter både individuell frihet og kollektivt ansvar, hvor borgere føler seg både bemyndiget og forpliktet til å bidra til fellesskapets beste.

I sum representerer dette prinsippet i konteksten av et desentralisert demokrati en spennende mulighet til å utforske hvordan individuelle og kollektive interesser kan balanseres på en måte som fremmer både personlig frihet og samfunnsmessig velstand

3. Menneskets behov som ivaretas av samfunnet tilpasses individuelt.

4. Den demokratiske makten har sitt sete hos individet.

5. Samfunnet styres av folket gjennom en desentralisert styreform.

6. Myndighetene er underlagt folket.

7. Demokratisk makt i samfunnet kan ikke overføres ut av landet.

8. Demokratisk makt i samfunnet som allerede er ført ut av landet tilbakeføres.

9. Rettighetene til naturressursene eies av folket - og kan ikke selges til andre.

10. Naturens regenerative egenskaper og helhet er vårt livsgrunnlag og skal beskyttes.

VILKÅR FOR FRI BRUK

Forfatter av de 10 demokratiske prinsipper er Susanne Heart, som på grunnlag av de 10 prinsippene grunnla Folkestyret sammen med medstifterne Christian Middelthon og Haakon Ørland. De 10 prinsippene ble deretter testet og finjustert i Folkestyret. Prinsippene fremstår i dag som ufravikelige prinsipper for å kunne skape et ekte demokrati.

De 10 prinsippene kan brukes fritt av alle under følgende lisens:


BRUKSLISENS FOR DE 10 DEMOKRATISKE PRINSIPPER (10P)
Versjon 1.0

Kreditering—Ikke-kommersiell—Ingen-bearbeidelser 4.0 Internasjonal

1. Definisjoner
- Lisens: Vilkårene for kopiering, distribusjon og bruk av "De 10 demokratiske prinsipper."
- 10P: Det samlede verket med tittelen "De 10 demokratiske prinsipper."
- Avledede verk: Opprettelsen av verk som endrer, tilpasser eller på annen måte bygger på originalen 10P er ikke tillatt under denne lisensen. Dette tiltaket er for å bevare deres integritet og beskytte dem fra å bli påvirket av spesifikke agendaer.

2. Lisensinnvilgelse
Denne lisensen gir deg, kostnadsfritt, en ikke-eksklusiv, verdensomspennende lisens til å bruke "De 10 demokratiske prinsipper" slik de er, under vilkårene som er angitt i dette dokumentet, kun for ikke-kommersielle formål. Modifiseringer eller tilpasninger av prinsippene er ikke tillatt.

3. Betingelser
- Attribusjon: Du må gi passende kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og tydelig angi at det ikke er gjort endringer i "De 10 demokratiske prinsipper." Dette må gjøres på en rimelig måte, men ikke på en måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk.
- Ingen Avledede Verk: Du kan ikke remikse, transformere eller bygge videre på "De 10 demokratiske prinsipper." Dette forbudet bidrar til å sikre at prinsippene beholder sin opprinnelige form og hensikt uten å bli tilpasset andre agendaer. Ingen modifiserte versjoner av materialet kan distribueres.
- Ikke-kommersiell: Du kan ikke bruke "De 10 demokratiske prinsipper" til kommersielle formål.

4. Opphavsrett og rettigheter
- Opphavsrettseier: Opprinnelig forfatter, Susanne Heart.
- Virkningsdato: Rettighetene som innvilges under denne lisensen blir effektive fra det øyeblikket du aksepterer disse vilkårene og betingelsene på en hvilken som helst rimelig måte.

5. Oppsigelse
Denne lisensen og de rettighetene som gis herunder vil opphøre ved ethvert brudd fra din side på vilkårene i denne lisensen, inkludert opprettelse av avledede verk. De som har mottatt kopier, eller rettigheter, fra deg under denne lisensen vil fortsatt ha gyldige lisenser forutsatt at de fullt ut overholder vilkårene.

6. Ansvarsfraskrivelse og begrensning av ansvar
- "De 10 demokratiske prinsipper" tilbys under denne lisensen på en "SOM DE ER"-basis, UTEN GARANTIER AV NOEN ART, verken uttrykt eller underforstått, inkludert, men ikke begrenset til, garantier for salgbarhet eller egnethet for et spesifikt formål.
- Lisensgiver skal ikke være ansvarlig for noen skader som oppstår som følge av eller i forbindelse med din bruk eller manglende evne til å bruke "De 10 demokratiske prinsipper" (inkludert, men ikke begrenset til, skader for tap av data, virksomhet, fortjeneste, eller på grunn av virksomhetsavbrudd).

7. Generelt
- Aksept av lisensen: Ved å bruke "De 10 demokratiske prinsipper" godtar du alle vilkår og betingelser i denne lisensen.
- Severabilitet

: Hvis noen bestemmelse i denne lisensen holdes ugyldig eller ugyennomførbar av en domstol, skal den delen tolkes slik at den reflekterer partenes opprinnelige hensikt, og de gjenværende delene forblir i full kraft og virkning.

Slutt på vilkår og betingelser

Hva er FOLKESTYRET?

FOLKESTYRET hovedformål

FOLKESTYRET er en frittstående organisasjon med formål å styrke demokratiet og individets frihet gjennom å innføre et desentralisert direkte folkestyre i Norge, noe som vil kreve en endring av loven gjennom Stortinget.

Er FOLKESTYRET et parti?

Nei, FOLKESTYRET er ikke et vanlig politisk parti. Folkestyret har ikke et politisk program, ingen politisk retning. FOLKESTYRET er et initiativ som stiller valglister, på lik linje med partiene, men utelukkende for å flytte makten fra partiene til folket. Man kan si at FOLKESTYRET er demokratiets Robin Hood. Vi vil ta makten fra "elitene" og gi den til folket der den hører hjemme. Hos folket lokalt og hos grasrota. (NB. Pga den nye valgloven ser det ut til at vi ikke kommer utenom å registrere oss som et parti for å kunne stille lister. Dette blir da kun på papiret og ikke i praksis)

Hvordan organiseres FOLKESTYRET?

FOLKESTYRET er organisert på en annen måte enn de politiske partiene. Partiene styres av et sentralt partiprogram og ofte mektige sentrale politikere; altså en sentralisering av makt på få hender og bort fra folket. En slik modell er ofte fastlåst og det tar lang tid å skifte retning. FOLKESTYRET kan sies å være et "grasrotparti" som lar folket, på en desentralisert måte, kontinuerlig være med å utforme politikken. Folket i Nordland vil feks ha andre behov og politiske løsninger enn folket i Rogaland eller Oslo. FOLKESTYRET har sitt fokus på å lage verktøyene som folket kan bruke for å være med å utforme politikken. Vi trenger derfor ikke å stemme over et politisk program, ha interne valg, landsmøter, styrer, komiteer og andre tidsoppslukende ordninger inni organisasjonen. Vi vil istedet fokusere utover og på det å faktisk gi mer makt til folket. Derfor styres organisasjonen FOLKESTYRET heller på en enklere måte av en daglig leder som rapporterer til styret.

Hvorfor stiller FOLKESTYRET til valg?

FOLKESTYRET vil at folket selv skal kunne få stemmerett på Stortinget, uten mellommenn, og at folk får et reelt demokratisk alternativ å stemme på. Til valget i 2025 vil folk i alle fylker kunne stille valglister med listekandidater som blir "plassholdere" på vegne av folket på Stortinget etter FOLKESTYRETs metode. Det vil si at man kan stemme på en Folkestyret-liste istedenfor de tradisjonelle partiene. Etter at folkerepresentantene blir valgt vil de formidle folkets vilje direkte inn på tinget.

Forutsetninger for et ekte folkestyre

En forutsetning for demokrati er full ytringsfrihet, åpenhet, gjennomsiktighet og en inkludering av alle perspektiv i prosessen av utviklingen av et godt samfunn. Andre forutsetninger er:

Forutsetninger for ekte folkestyre:

  1. Media frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne tjene folket med nøytral informasjon.
  2. Forskningen frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne tjene folket med nøytral kunnskap.
  3. Personlige data frigjøres fra sentrale databaser og desentraliseres under personlig kontroll.
  4. Systemene for matproduksjonen innrettes til det beste for menneskers liv og helse.
  5. Helsevesenet frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne levere nøytral og helhetlig helsehjelp.
  6. Parti-leddets betydning svekkes for å knytte folkevalgte representanter mer direkte til folket.
  7. Det gjennomføres flere folkeavstemminger der folket får reell makt.
  8. Man velger internasjonalt samarbeid istedenfor global styring.
  9. Pengesystemet er designet for og av folket og forankres i reelle verdier.
  10. Full ytringsfrihet og fri flyt av informasjon.

Et nytt demokratisk system

FOLKESTYRET vil ha på plass et nytt desentralisert demokratisk offentlig system som lar folket komme med løsninger, debattere, argumentere, bygge kunnskap og vedta retningsvalg i samfunnet direkte og på mest mulig lokalt nivå. Dette systemet har fått arbeidstittelen "FOLKEVILJEN".

Hvordan etablere en felles forståelse?

For at samfunnet skal kunne gå fra et "maktsentralisert" representativt demokrati til et reelt desentralisert folkestyre, trenger vi en felles forståelse av hva et folkestyre er. FOLKESTYRET tilbyr derfor de 10 demokratiske prinsippene som en grunnmur i det nye systemet. Den største faren med demokratiet er at det kan oppstå flertallstyranni der individer eller grupper blir hindret i å leve etter egen overbevisning. De 10 prinsippene sikrer at slike ting ikke skjer og minner oss på hvor den demokratiske makten har sitt opphav.

Hvem vil kjenne seg igjen i FOLKESTYRET?

FOLKESTYRET formål er universelt og kan falle i god jord hos de fleste som er opptatt av demokrati og frihet. Vi ser også at innen de fleste etablerte politiske partiene, vil de fløyene som har bevart mest av den opprinnelige ideologien i partiet, kunne kjenne seg igjen i FOLKESTYRET. Dette gjelder for ytterpartiene Rødt og FrP men også i MDG, SV, SP, KrF og V mens både Arbeiderpartiet og Høyre ser ut til å være så investert i global styring at der er det foreløpig mindre gjenklang. FOLKESTYRETs mål er at alle partier skal gjøre de 10 prinsippene til sine.

Hvordan kan folket stille til valg direkte?

  1. Ildsjeler fra folket i hvert av de 15 fylkene i Norge går i gang med å foreslå listekandidater og valglisten koordineres deretter av Listekoordinator.
  2. Nødvendig antall støtte-signaturer samles inn.
  3. Valglistene godkjennes av valgstyret.
  4. Folkestyret blir et reelt alternativ til partiene for folket å stemme på til Stortingsvalget i 2025.
  5. Folkerepresentanter blir valgt inn på Stortinget fra de ulike fylkene.
  6. Folkerepresentantene fungerer i sine verv som "plassholdere" for folkets vilje.
  7. Politiske avgjørelser blir forankret i folket (istedenfor hos et politisk parti).

Hva er en folkerepresentant?

1) En folkevalgt som styrer etter folkets vilje
2) En «plassholder» for folket på Stortinget
3) En folkevalgt som styrer etter de 10 prinsippene

Hvem eier den demokratiske makten?

I et ekte demokrati står mennesket, med fri vilje til å bygge eget liv, i sentrum. Menneskene i fellesskap eier og har makten i samfunnet. Makten kommer nedenfra og utgjør summen av individenes stemmer. Representasjon kan skje gjennom personlig og midlertidig fullmakt - som kan trekkes tilbake av individet når som helst og uten grunn.

Hvorfor fungerer ikke dagens politiske system?

Med dagens politiske og globale system er den demokratiske makten i ferd med å forsvinne ut av folkets hender og ut av landet gjennom sentralisering av demokratisk og økonomisk makt. Makten forvaltes i stadig større grad av multinasjonale virksomheter, overnasjonale institusjoner og en sentralisert mediebransje. Samfunnsutviklingen har gradvis gjort det lettere å korrumpere og påvirke gjennom ikke-demokratisk makt. Dette er tydelige tegn på et dysfunksjonelt og selvdestruktivt system som er blitt for komplekst. Det er dette systemet FOLKESTYRET har til formål å revitalisere til det beste for individet, samfunnet og vår planet.

Hva ligger bak de 10 prinsippene?

FOLKESTYRET bygger på de «10 demokratiske prinsipper», forfattet av Susanne Heart som har vært folkevalgt i 8 år, og som så de alvorlige utfordringene med dagens sentraliserte demokratiske system fra innsiden. Prinsippene er spesielt designet for å kunne aktivere individuell refleksjon, skape en felles forståelse av hva et ekte folkestyre er og ikke minst være en veiviser og motvekt bort fra den urovekkende sentraliseringen av makt.

Kan vi kalle oss et demokrati?

Avstanden mellom det norske folkets ønsker og det som det offisielle Norge (makthaverne og etablerte medier) presenterer som det folk «burde» ønske, blir stadig dypere. Folk mister sin individuelle frihet i raskt tempo og våre politikere overfører demokratisk makt til globale institusjoner uten å spørre folket. Når demokrati betyr folkestyre og folket ikke lenger styrer, ja da må vi spørre oss om vi fremdeles kan kalle oss et demokrati? Tiden er inne for å få et ekte folkestyrt Norge! Med dagens teknologi er dette mulig!

Hvordan er det mulig å lytte til folket?

FOLKESTYRET vil ha på plass et nytt desentralisert demokratisk offentlig system der hele folket kan delta i den politiske samtalen og til slutt stemme over saker direkte. Vi har kalt dette systemet "FOLKEVILJEN" og ønsker å få på plass en pilot av systemet som står klart for bruk etter valget høsten 2025 som kan brukes av folkerepresentantene.

Hvem og hva jobber FOLKESTYRET for?

FOLKESTYRET vil bidra med demokratiske verktøy og metoder for alle som er opptatt av å skape et ekte demokrati gjennom åpenhet, fakta, ytringsfrihet, skaperkraft, naturrett, eiendomsrett og menneskerettigheter. FOLKESTYRETs fokus er på å skape en motkraft til den økende sentraliseringen av makt som skjer gjennom overvåking, kontroll og innskrenking av individuell frihet, der myndighetene lett blir et instrument for korporativ eller ikke-demokratisk makt.

FOLKESTYRET identitet

FOLKESTYRET identitet og kommunikasjon skal reflektere glede, håp og et fokus på å skape løsningene istedenfor å kjempe mot problemene. Vi takker derfor ofte nei til å være med på arrangementer som fokuserer mest på det å protestere mot noe.

FOLKESTYRETs politiske metode

Slik kan FOLKESTYRET politiske metode brukes til utvikling av konkret politikk:

  1. Identifisere og formulere en politisk problemstilling.
  2. Drøfte problemstillingen opp mot de 10 prinsippene.
  3. Formulere et konkret forslag til politisk vedtak/løsning.
  4. Dersom forankring i de 10 prinsippene ikke lar seg gjøre, fremmes problemstillingen til offentlig folkebehandling på lavest mulig nivå.
  5. Summen av kunnskapen blant innbyggerne bearbeides gjennom åpen dialog, forslag til løsning og til slutt avstemming.
  6. Folkevalgte tar det ferdige forslaget med seg inn i de folkevalgte organer.
  • Hvorfor?

    Det er sammen vi bygger styrken som kan endre samfunnet til det bedre. Det er sammen vi kan sette viktige tema på dagsordenen. Vi trenger derfor gode nettverk for deling av idéer, tanker og ressurser men også nettverk for sosialt samhold som gir økt motstandskraft, emosjonell og praktisk støtte, inspirasjon og håp. Det finnes mange tema vi kan samles rundt. Vi er ikke alene, vi har bare ikke funnet hverandre enda! Gjennom å samles rundt de 10 PRINSIPPENE lager vi en felles front.

  • Hvordan?

    Alle som vil kan lage en FOLKEGRUPPE inspirert av de 10 PRINSIPPENE. Når dere lager en gruppe, husk at dere selv har ansvaret, ikke FOLKESTYRET. Gruppen kan opprettes på en hvilken som helst offentlig digital plattform. Gruppen kan ha administratorer, men ingen fast leder. Desentralisering er nøkkelordet. Dette sikrer at ingen enkeltperson eller flokk styrer gruppen alene. Gruppen kan også arrangere fysiske åpne folkemøter. (For mer info se "Folkemøter")

  • Hva?

    Navnet på gruppen skal begynne med "FOLKEGRUPPE (10P):" etterfulgt av ord som viser hva som samler medlemmene, enten det er sted, interesser eller politiske meninger. (NB. "10P" er en forkortelse for 10 PRINSIPPER.) Temaet og måten gruppen administrers på bør ha fokus på å skape løsninger fremfor å bekjempe problemer, og dermed bidra positivt til samfunnet. Etter at gruppen er opprettet, send informasjon og en lenke via knappen under her for å bli inkludert i en felles oversikt over folkegrupper.

  • Hvorfor?

    Tiden vi lever i har medført at mange har mistet verdifull kontakt med mennesker i sitt nærområdet. Dette svekker vår motstandkraft. Å møtes fysisk er avgjørende for et levende folkestyre og for å revitalisere grasrot-demokratiet i samfunnet. Folkemøtene fremmer dialog, fredelig og respektfull inkludering av et bredt spekter av ytringer og er et mot-tiltak til et stadig krympende ytringsrom ellers i samfunnet. Det er viktigere å samles for å få i gang samtaler enn å oppnå enighet.

  • Hvordan?

    Enhver kan ta initiativ til å arrangere et FOLKEMØTE basert på de 10 PRINSIPPENE. Arrangørene står selv som frie mennesker ansvarlig for møtet, ikke FOLKESTYRET. Dette betyr at folkemøter kan organiseres av hvem som helst i sitt lokale miljø. Den eller de som inviterer til et bestemt møte fungerer som leder for dette møtet, men de har ikke eksklusiv rett til å arrangere alle møter i området. Det er åpent for andre grupper eller individer å arrangere egne møter, slik at flere kan bidra til dialogen.

  • Hva?

    Navnet på arrangementet skal starte med "FOLKEMØTE (10P):" og tydelig angi temaet for møtet. ("10P" er en forkortelse for 10 PRINSIPPER.) Temaet og måten møtet gjennomføres på bør ha fokus på å skape løsninger fremfor å bekjempe problemer, og dermed bidra positivt til samfunnet. Etter at arrangementet er satt opp, meld inn relevant informasjon via knappen under her for inkludering i den felles oversikten over folkemøter.

Slik gjennomfører du et Folkemøte

1. Forberedelse:
- Velg Tema: Definer hvilke lokale saker som skal diskuteres.
- Rekruttering: Bruk tilfeldig utvalg eller åpne invitasjoner for å sikre bred deltakelse.
- Informasjon: Gi deltakerne nødvendig bakgrunnsinformasjon før Folkemøtet.

2. Planlegging av Folkemøtet:
- Sted og Tid: Velg et tilgjengelig sted og tidspunkt.
- Fasilitatorer: Engasjer erfarne fasilitatorer for å lede Folkemøtet.
- Teknisk Støtte: Sørg for nødvendig utstyr for presentasjoner og stemmegivning.

3. Gjennomføring av Folkemøtet:
- Introduksjon: Start med en introduksjon av sakene og Folkemøtets struktur.
- Diskusjon: Del deltakerne inn i mindre grupper for å diskutere hver sak.
- Presentasjon: Gruppene presenterer sine synspunkter og anbefalinger.
- Debatt: Åpen debatt hvor deltakerne kan stille spørsmål og gi innspill.
- Avstemning: Bruk håndsopprekking, skriftlig avstemning eller elektroniske systemer for å avgjøre saker.

4. Etterarbeid:
- Oppsummering: Dokumenter beslutningene og send ut en oppsummering til alle deltakerne.
- Oppfølging: Implementer beslutningene og informer deltakerne om fremdrift.

5. Evaluering:
- Tilbakemelding: Samle inn tilbakemeldinger fra deltakerne for å forbedre fremtidige møter.
- Justering: Juster prosessen basert på tilbakemeldingene.

Eksempel på Agenda:
1. Åpning og introduksjon
2. Presentasjon av sakene
3. Gruppearbeid
4. Presentasjon av gruppearbeid
5. Åpen debatt
6. Avstemning
7. Oppsummering og avslutning

Ved å følge denne oppskriften kan Folkemøtet gjennomføres effektivt og inkluderende. Vedtakene fra møtet kan brukes mot Kommunestyret, Fylkestinget, Stortinget, de lokale partiene og i lokalsamfunnet ellers for å bringe fokus til viktige saker.

  • Saker forankret i de 10 prinsippene

    (Foreløpige eksempler - mer kommer)

    • Norge sier nei til å gi WHO mer helsemakt over folket i Norge (P1, P5, P7)
    • Norge sier nei til EU-medlemsskap (P4, P5, P6, P7)
    • Norge trekker seg ut av ACER (P7, P8, P9)
    • Norge reforhandler EØS-avtalen for å ivareta norsk suverenitet (P4, P5, P6, P7, P8)
    • Norsk kraft går først og fremst til norske husholdninger og bedrifter (P2, P9)
    • Medisinsk behandling er individuelt tilpasset og er valgfritt. (P1, P3, P6)
    • Eiendomsskatt avvikles (P2)
  • Saker forankret i folket

    (Foreløpige eksempler - mer kommer)

    • Vindmøller i norsk natur?
    • Datasentre som beslaglegger norsk kraft?

Dette vil kreves for et velfungerende folkestyre

Forutsetninger

Media frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne tjene folket med nøytral informasjon.

Forskningen frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne tjene folket med nøytral kunnskap.

Personlige data frigjøres fra sentrale databaser og desentraliseres under personlig kontroll.

Systemene for matproduksjonen innrettes til det beste for menneskers liv og helse.

Helsevesenet frigjøres fra interesse-påvirkning for å kunne levere nøytral og helhetlig helsehjelp.

Parti-leddets betydning svekkes for å knytte folkevalgte representanter mer direkte til folket.

Det gjennomføres flere folkeavstemminger der folket får reell makt.

Man velger internasjonalt samarbeid istedenfor global styring.

Pengesystemet er designet for og av folket og forankres i reelle verdier.

Full ytringsfrihet og fri flyt av informasjon.